21. Italia
Første gang besøkt desember 1999. Selvsagt besøkte vi Venezia, der viktigste attraksjon var Markusplassen. Vi overnattet i en koselig landsby like nord for byen. Venezia er en meget spesiell by, ganske ulik alle andre byer jeg har besøkt. Deretter satte vi kurs for San Marino. Et par dager senere var vi i Roma, byenes by, som ble min favorittby. Italia-reisen ble avsluttet i Napoli der vi feiret nyttårsaften 1999/2000. Under oppholdet besøkte vi Pompeii, som ligger noen få kilometer lenger sør. 
Tilbake til toppen

22. San Marino
Første gang besøkt desember 1999. Kanskje den eldste by-republikken i Europa med en gammel historie. Vi besøkte borgen i San Marino som har en fantastisk utsikt. Gamlebyen i byen San Marino har mange små butikker der man kan få kjøpt mange suvernirer, blant annet vin, keramikk og mye annet. 
Tilbake til toppen

23. Vatikanet
Første gang besøkt desember 1999. Verdens minste stat rommer stort sett bare området omkring St. Peters-kirken. Den var stor, men kanskje ikke så enorm vi hadde forventet. Før man besøker katedralen bør man skaffe seg en oversikt over alle de kulturskatter den inneholder. I tilknytning til St. Peters-kirken ligger et fantastisk museum som også inneholder mange kulturskatter. 
Tilbake til toppen

24. Hviterussland
Første gang besøkt 2000. Grensepasseringen fra Litauen tok sin tid, på hviterussisk side. Her var det flere "stasjoner" man måtte passere: først få utlevert kontrollskjema, så passkontroll, betale veiavgift/forsikring, toll og eventuelt vekslingskontor, Vi satte kursen for Pinsk, en by i søndre del av landet. Pinsk hadde trolig den største Lenin-skulpturen i det tidligere Sovjetunionen. Vakre gamle kirker var i ferd med å bli restaurerte. Hovedveiene i landet var gode, langt bedre enn forventet. Likevel var det langt mellom bensinstasjonene, så er man på langtur i dette landet, gjelder det å fylle bensin når sjansen byr seg. Man bør benytte hviterussisk valuta. Landet virket generelt sett å ligge 7-8 år etter utviklingen i de baltiske landene. Hotellene var de gamle fra sovjet-tiden og manglet varmt vann. Butikkene var svært spesialiserte og hadde lite vareutvalg. Importerte var stort sett bare fra Litauen og Latvia. Etter Pinsk satte vi kursen østover mot Kalinkavicy, som virket svært så orientalsk med for oss eksotiske markeder. Deretter nordover til Babrujsk der den gamle tømmerhus-bebyggelsen langs veien inn mot sentrum, virkelig imponerte. I sentrum av byen fant vi lite av interesse. Minsk besøkte vi ikke, blant annet fordi alle vi har snakket med har fortalt oss at det er lite å se i landets hovedstad.
Tilbake til toppen

25. Romania
Første gang besøkt desember 2000. Vi var forberedt på det verste, på vei til Hellas. Ettersom det var omtrent umulig å skaffe seg visum til Jugoslavia og Makedonia fra Vilnius, bestemte vi oss for istedet å kjøre gjennom Romania og Bulgaria. (Senere fikk vi vite at mange broer langs motorvegen gjennom Jugoslavia/Makedonia mot Hellas, ble bombet i ruiner under Natos Jugoslavia-krig. Det er derfor mange tidkrevende omkjøringer.) Grensepasseringen gikk greit og raskt. Rett etter grensen var det vekslingskontorer og gode bensinstasjoner. (Bensinen er meget rimelig i Romania!) Førsteinntrykket var de svært forfalne fabrikkbygningene, som likevel virket å være i bruk! Ellers var fattigdommen merkbar. Tross dette var veiene meget gode, og det var nokså lett å finne frem. Vår rute var Oradea – Timisoara – Orsova/Drobeta - Turnu everin – Calafat. Fra Calafat tok vi den lille fergen over til bulgarsk side. Her måtte vi vente temmelig lenge, men valget var å kjøre over nærmeste bro over Donau ved Ruse, flere hundre kilometer lenger øst. Da er den 18 minutter lange fergeturen å foretrekke. 
Tilbake til toppen

26. Bulgaria
Første gang besøkt desember 2000. Etter ankomst Bulgaria måtte vi vente en halv time på formalitetene; passkontroll, og betaling av forsikring og en såkalt miljøavgift (som de alle andre bortsett fra oss, bare blåste i... Da vi endelig var kommet oss ut av grensebyen Vidin var det ikke helt lett å finne veien mot Montana. Vegen var dårlig skiltet og svært svingete. Det anbefales å kjøre mot Botevgrad. Derfra mot Sofija er det nylig bygget moderne motorveg takket være EU-støtte. Vi hadde ikke bulgarsk valuta, men satset på at vi skulle kunne benytte plastkort inne i landet. Det gikk dårlig. Tross flere moderne Shell-stasjoner langs motorvegen, var det ingen som aksepterte vestlige kredittkort. Vi måtte derfor, midt på natten, inn til sentrum av Sofija for å lokalisere en bankautomat. Der ble vi nesten arrestert av sikkerhetspolitiet fordi vi avvek fra reiseruten! Vi hadde nemlig ved grensen oppgitt at vi skulle kjøre i transit gjennom landet. Etter avgitt forklaring ble vi vist en seddelautomat, og vi satte kursen ut av byen. Ut fra hva vi har lest, var det likevel neppe noen severdigheter i Sofija vi ikke fikk med oss. Det var likevel ikke enkelt å finne kursen fra hovedstaden og sørover, ettersom skiltingen er elendig. Det var blitt formiddag før vi, takket være et medbragt kompass (anbefales!!), endelig fant vegen mot Blagoevgrad og Melnik. E79 er her grei nok, det er mange bensinstasjoner og et kupert landskap. På vegen fant vi et motell, men det var ikke spesielt rimelig (ca. 30 dollar), selv om det hadde trengt oppussing. Gleden var derfor stor da grense Hellas bare var 50 meter unna. Formalitetene, selv på bulgarsk side, var her bagatellmessige.
På veg nordover, etter Hellas-oppholdet, var vi nok mer erfarne (og brukte kompasset mer flittig ;-). Da fant vi ut på landsbygda et privat motell der et dobbeltrom kostet 8 dollar natta. I Vidin bodde vi på et, etter lokale forhold, luksushotell til et par norske hundrelapper natta. Det hadde til og med tv og dusj. Frokosten var det så som så med, men vi ble mette!
Vi vil nok komme tilbake til Bulgaria, og det må også understrekes at det viktigste turistområdet er langs med Svartehavskysten, ikke i vest!
Tilbake til toppen

27. Hellas
Første gang besøkt desember 2000. Etter noen hundre kilometer gjennom Øst-Europa var det som å komme hjem igjen, da vi kunne passere inn i landet ved grensestasjonen Promachon, nordøst for Thessaloniki. Etter Thessaloniki var det motorveg nesten hele vegen til Athen. Første overnatting var på et hotell ved Katerini. Behagelig sommer-temperatur, etter norske forhold, og en avslappet atmosfære dannet en god start på nyttårsfeiringen vår. Dagen etter satte vi kursen mot hovedstaden. Vi fant fort ut at camping, på denne tiden av året iallfall, var like dyrt som å ta inn på et C-klasse hotell. Vi bodde på flere hoteller i nordre del av Athen, Neaionai. Endelig kunne vi utforske byen! Alle anbefalte oss Plaka-området, Athens gamleby. Det var her demokratiet ble født, mange små gågater med alskens tilbud og atmosfære. Mot nabobydelen Monastiraki fant vi basarene som selger alt turister vil ha. Deretter var vi klar for Akropolis, her er det viktig å få med seg museet bak hovedtemplet på høyden. Det rommer mange skatter og er severdig. Deretter tok vi den praktiske og moderne metroen til Likabettus-høyden. Her er utsikten enda bedre utover Athen som rommer nesten 5 millioner innbyggere! På toppen ligger et kapell med tilhørende flott restaurant. Athens Karl Johan heter Ermou, og starter ved Sindagma-plassen, ved parlamentet (tidligere kongelig palass) og Den ukjente soldats grav. Her er det også mye å se. Nyttårsaften inn i det nye årtusen hadde vi planlagt på fergen til Kreta. Den ble dessverre avlyst. I stedet fant vi en koselig restaurant i Athen der vi feiret inngangen sammen med grekerne, i topp stemning med god mat og rødvin!
Ellers besøkte vi severdige Kapp Sounion, sørøst for Athen, og for ikke å glemme Meteora-klostrene ved Kalambaka, nordøst for Larisa. Disse seks fremdeles bebodde klostrene ligger på fjelltopper, opp mot 400 meter høye. Landskapet rundt er også meget spesielt. (Anbefales ikke dersom du lider av høydeskrekk!)
Tilbake til toppen